Hallo, Deutschland.

I dag våknet jeg i Oslo. Klokka viste 03:45. Det er ingen logikk i å stå opp på et tidspunkt som starter på 03, men jeg spratt opp som om jeg hadde sovet 20 timer de to siste døgnene, og ikke 7.

Reisen gikk smertefritt, selv om flyet, som skulle gå 06:30, var ti minutter forsinket fordi bagasjebåndene på Gardermoen hadde streiket. Heldigvis viste det seg at en halvtime var mer enn nok i Berlin- Tegel, da vi kun brukte rundt fire minutter på å bytte fly. Første hinder var overvunnet: Å rekke flyet til Karlsruhe. Det gjorde derimot ikke bagasjen vår, som i skrivende stundt fremdeles ikke har funnet veien til hotellet vi bor på.

Ikke noe å gjøre med det, tenkte vi, og var litt glade for å slippe å drasse på disse steintunge bagene. Det var så vidt vi rakk bussen, som går en gang i timen, men nok en gang hadde vi marginene på vår side. Vi steg på bussen uvitende om at vi skulle gå av på en togstasjon og ta toget til Karlsruhe. Den dårlige engelsken til noen tyskere og dårlig tysk fra vår side førte til at vi tok bussen til endestasjonen i Baden-Baden, uten å hoppe av ved togstasjonen. Sightseeing! Nesten, da. Den stakkars bussjåføren, som seriøst ikke kunne et ord engelsk, ble offer for mine ekstremt skrantende tyskkunnskaper. Jeg forsøkte å forklare at vi måtte bli med tilbake fordi vi glemte å gå av. Vi gjorde oss forstått til slutt, og fikk sitte på tilbake uten å kjøpe ny billett (tror han ble lei oss).

Fylt av overtrøtthet, hvilket resulterte i en del fnising fra min side, fortsatte ferden mot Karlsruhe. Vi fant togbanen og gikk på riktig tog, hvilket ikke er en selvfølge da jeg faktisk har klart å gå ombord på feil fly en gang..  Da vi endelig kom frem var vi fylt med pågangsmot og optimisme, og var klare til å omfavne byen. Vi spaserte til hotellet og nøt sommerværet på veien (det er varmt her, I love it!).

Dere vet følelsen av å ha på seg de klærne man har reist med? Add some sweat etter å ha sittet i en buss i over en time. Vi skulle på visning klokken fem og trengte derfor noen anstendige klær. Det fikset vi, ca. (jeg kunne ikke kjøpe klær siden jeg på forrige bloggpost sa jeg ikke skal, så jeg kjøpte joggesko).

Deretter startet problemene.. Egentlig startet de vel med at bagasjen ikke kom og at vi surret oss bort i Baden-Baden men det gikk på en måte fint.

Nå var greia at vi ikke fikk tak i fyren som skulle leie ut leiligheten, og hadde heller ikke en nøyaktig adresse da vi skulle få den av ham. Vi ringte og ringte og ringte. Samtidig prøvde vi å ringe flyplassen for å be de sende med en bekreftelse på at bagasjen var forsinket, noe forsikringsselskapet krever. De svarte heller ikke, selv om vi hadde fire ulike nummer vi kunne ringe. Sier bare en ting,  lær dere å ta telefonen! Omsider fikk vi tak i begge to, samt litt mat, så grettenheten som truet med å melde seg, forsvant. Vi fikk adresse og hoppet av gårde.

Det var en ti minutters gåtur, men da vi kom frem hadde han leid ut leiligheten til noen andre for fem minutter siden (hvis jeg forstod ham rett). UTLEID. Skuffelsen var stor, men ikke større enn at vi klarte å overbevise oss selv om at den sikkert var fæl uansett. Funker på det meste, bare sånn tips.

I morgen har vi en ny visning. Ny dag, nye muligheter.

Nå ligger vi på hotellet. Jeg har sykt cravings etter taco, så i kveld blir det meksikansk restaurant! Jeg hadde planer om å slenge inn noen bilder, men ting ble så hektiske etterhvert at jeg rett og slett ikke har tatt noen. Utenom dette, da:

Syykt mye folk på flyplassen i Karlsruhe!

Gulahallat,
Helle